Turblogg: Nordmannviktinden (2010-03-18)

Fantastisk start på en flott helg

Denne helgen var satt av til skredkurs i Kåfjordsalpene, men noen av oss tjuvstartet helgen med topptur torsdag morgen. Knallblå himmel, lite vind og herlig snø ble en perfekt start på en spennende helg.
Da jeg fikk en mail fra Cristoph om noen ville være med på å dra tidlig fra Tromsø torsdag morgen slik at vi kunne dra på tur før kursstart torsdag ettermiddag var valget enkelt. Sol og håp om pudder får selv et rendyrka B-menneske som meg opp av senga lenge før hanen galer.

Hvor vi skulle hadde vi ikke helt bestemt oss for, men etter litt vafler og kaffe på fergen fant vi ut at Nordmannviktinden kunne være et spennende mål for dagen.

Med en sol som varmet fra skyfri himmel var det bare herlig å begi seg ut på nesten 1500 vertikale høydemeter. Det tok ikke mange meterne før både lue og hansker ble pakket ned i sekken, ermene brettet opp og gore-tex'en fikk full lufting. Påsken nærmer seg, men ingen tvil om at en liten forsmak er deilig.

Det første stykket gikk vi i gamle spor, men da de svingte mot Giilavarri, svingte vi mot ryggen opp mot Nordmannviktinden. Fjellsiden som snart brettet seg ut foran oss er av den typen som får hjertet til å slå et par slag raskere, litt fordi den er bratt og lang og vi skal opp den, men mest fordi den er bratt og lang og vi skal ned den!

Skritt for skritt krysset vi oss oppover, litt usikre snøforhold gjorde at vi valgte en så slak rute som mulig og unngikk spesielt utsatte områder. Høydemeterne gikk overraskende fort og før vi egentlig hadde rukket å tenke på at dette kanskje var tungt stod vi på ryggen og terrenget begynte å flate litt ut.

Snøen var riktignok nå litt mer vindpåvirket, men ikke verre enn at det fortsatt var håp om nok en fantastisk nedkjøring denne sesongen. Nå var vi og så høyt at vi virkelig begynte å få utsikt over både Lyngen og deler av Kåfjordalpene. Det er rett og slett vanskelig å bevege seg i et sånt terreng uten å fylle minnebrikken på kameraet og stoppen annenhver meter for å ta inn over seg det fantastiske landskapet. Ingen tvil om at det å ha fri på en torsdag morgen er en god ting :)

Transportetappen langs toppryggen tok sin tid, men til slutt stod vi på toppen, det vil si, det vi mener at var toppen siden GPS'en ville plassere toppen på et punkt som etter vår mening var lavere enn der vi stod. For sikkerhetsskyld tok vi med oss den toppen også;)

Vinden hadde økt litt i stryke så det ble ikke tid for den helt store pausen. I stedet ble det av med feller og på med hjelm og staking tilbake over toppryggen. Jo lenger bortover ryggen vi kom, jo brattere nedover gikk det og snart bikket det bratt ned mot fjorden. Både snø og terreng innbød til lange, herlige svinger og vi tok i mot invitasjonen med åpne armer.

Herlig godpudder til langt over kneet er en perfekt start på en toppturhelg!

Snørapport

Snøen under tregrensa bærer preg av at mange har tatt turen opp på Giilevarri, men et lite snølag har "reparert" nedkjøringen noe. Over tregrensen lå sørvestsiden badet i sol og det er et tydelig skarelag lenger ned i snøen. Da vi gikk opp var snøen solpåvirket, men enda ikke blitt varmet opp så mye at den har blitt fuktig. Det er derimot et lag med sukkersnø i varierende tykkelse i bunn av snødekket i så godt som hele siden. Langs ryggen begynner snøen å bli vindpåvirket og dannet en hard overflate. Et større skred har relativ nylig, kanskje et par dager siden, gått i sørrenna fra toppen.

Rapport lagt inn: 2010-03-18

Hvite Drømmer
post@hvitedrommer.no