Turblogg: Nordtinden (2010-02-09)

Godpudder i nord

Endelig var både snøen og sola her. Etter en snørik helg i Kåfjordsalpene var det på tide å prøve skiene i enda mer hjemlig snø. Valget falt på den litt anonyme Nordtinden helt nord på Kvaløya, et svært godt valg skulle det vise seg.
Hvorfor vi egentlig endte opp med å dra til Nordtinden er det egentlig ingen som vet. Vi ønsket et fjell ingen hadde vært på, ikke for bratt og ikke alt for høyt. Nordtinden virket da som en god ide...

På grunn av lettere ubesluttsomhet og manglende oppmerksomhet dro vi raskt forbi avkjøringen til sørsiden av fjellet og valget falt derfor på å gå opp fra Kvaløyvågen.

Utenfor bilen ble vi møtt av 15 kuldegrader, null vind, blå himmel og masse, masse snø. Kuldegradene ble selvsagt raskt glemt og snart var alle tre på vei innover mot fjellet. Herlig å kunne være ute i snøen på en helt vanlig tirsdag:)

Kulde og stille vær hadde allerede formet mange flotte iskrystaller nede i skogen, men heldigvis ingen høyere opp. Vi hadde strengt tatt ikke snøringen på hvor vi skulle opp og de så egentlig ikke ut som at det ble spesielt slakere av å gå rundt fjellet. Løsningen da er heller å sette kursen rett mot målet og tråkke seg opp så godt det går. Det startet i kanskje en halvmeter nysnø, men ble fort omgjort til hard og vindpakket snø. Tydeligvis at det hadde blåst litt her og...

Til tross for relativt bratt og hardt så er det ikke så veldig langt. Litt intensiv bruk av staver og stålkanter og vips var vi opp på flatere underlag igjen. Litt nøtter, bilder og vann på Vågaksla før vi forsatte innover og slakt oppover mot toppen.

Med skyfri himmel og panoramautsikt over resten av Kvaløya ble det nok av stopp underveis for å nyte utsikten, og se på muligheter for senere turer :)

Nordtinden er for øvrig et av de få fjellene jeg har vært på som ikke bare har en luretopp, men en veldig gjennomført lurevarde også! Riktignok har de som har bygd denne lurevarden vært så greie å plassere den bare noen meter unna, den andre varden, men likevel... Lurevarde er lurevarde.

Veien ned skulle vise seg å overgå alle forventninger. Det tok ikke mer en tre svinger på skare før snøen plutselig gikk over til et tynt, men herlig mykt lag med nysnø. Etter måneder med mørketid og deretter isskare er dette føre som får milet til å strekke seg enda noen cm lenger enn vanlig. Jo lenger ned vi kom jo mer snø ble det og snart sto vi overfor renna ned mot Laukvikdalen. Renna er verken veldig bratt eller veldig lang, men synet av knappe 200 høydemeter med urørt halvmeter dyp pudder er uansett fantastisk! Årets første skikkelige puddersvinger og årets første skikkelige puddermageplask var et faktum!

Smilet som var bredt på toppen var enda bredere nå når alle tre var vel nede og jeg mistenker at det er en stund til det forsvinner. Endelig er skisesongen i gang for fullt!

Snørapport

Det har kommet en god del nysnø den siste tiden og det har vært betydelig vindtransport over tregrensen. Dette resultere i mye snø i nordsidene og relativt avblåst på toppryggene. Under tregrensen ligger det mye snø og det har dannet seg et solid lag med overflaterim der vinden ikke har tatt tak. Snøen ligger på et relativt blankpolert lag av is, men topplaget har foreløpig ikke pakket seg nok til å danne flak.

Rapport lagt inn: 2010-02-09

Hvite Drømmer
post@hvitedrommer.no