Turblogg: Middagstinden (2010-03-13)

For en dag!

En uke med mye snø og endelig meldte yr.no om godvær nesten en hel lørdag! Det betyr selvsagt tur og i dag var det Middagstinden som stod på menyen.
Da telefonen ringte styggtidlig i dag vurderte jeg i et halvt sekund å snu meg rundt å sove videre, men med de første solstrålene gjennom gardinene og håp om pudder forsvant morgentrøttheten fort.

Det er tre svært spente og ivrige gutter som sitter i bilen og ser på toppene innover Kattfjorddalen. Snøføyken står av de fleste toppene innover dalen, men med vind fra øst er det stor sjanse for at "vårt" fjell er skjermet for den verste vinden og håper om godsnø lever.

Allerede etter de to-tre første skrittene på snøen aner vi at dette kan bli en av de dagene vi aldri glemmer. Snøen er silkemyk og det er mye av den!

Første glimt av nedkjøringen får vi når vi runder første kollen og ser en hvit pyramide stikke opp i det fjerne. Ser lovende ut! Vi sliter litt opp fra første vannet da den silkemyke snøen har endret seg litt til å være en kombinasjon av solskare, sukkersnø og pudder og vår kjære snowboarder tar en elegant sideveis variant ned omtrent hele siden han nettopp har gått. Er bare å bite tenna sammen og begynne på nytt:)

Når alle tre er oppe og vi er tatt igjen av to som hadde litt tyngre for å stå opp begynner diskusjonen om hva slags snø vi egentlig har med å gjøre. Den siden vi nettopp har jobbet oss opp er lite representativ for resten av turen, men det er lite tvil om at en og kanskje to snørpofiler er på sin plass.

Første "hullet" i snøen viser at det er en tydelig lagdeling, men ikke verre enn at det går an å gå et stykke videre slik at vi kan grave ny profil i et enda mer representativt område. Neste profil gir omtrent samme resultat og vi er alle enige om at dette ikke er dagen for de bratteste utfordringene, men at om vi velger en forsiktig rute opp så er det helt greie forhold for å fortsette turen.

Oppover den siste fjellsiden får vi akkurat de forholdene vi håpet på da vi kjørte innover Kattfjordalen. Fjellsiden er skjermet for all vind og snøen ligger urørt i solsiden, akkurat kaldt nok til at det ikke har blitt noe skarelag og akkurat varmt nok til at gore-texen kan ligge i sekken. Utsikten er fantastisk og noen raske blikk opp og ned får det virkelig til å begynne å krible i nedoverbeina.

Bare 50 høydemeter før toppryggen bryter vi med all norsk turtradisjon og tar lunsjpause på et vindstille sted fremfor en forblåst topp. Til tross for herlig temperatur og perfekt utsikt holder vi pausen til et minimum og snart er vi i gang med den siste lille bakken opp.

Toppen er strengt tatt uinteressant og oppe i sadelen er det en samstemt gjeng som river av fellene og gjør seg klare for en nedtur utenom det vanlige.

De første svingene gir akkurat den tilbakemeldingen vi hadde håpet på, 20-30 cm pudder spruter opp og følelse av lykke skyter opp fra tærne og ender opp med et jubelbrøl i det vi suser nedover. Det er sånne dager vi drømmer om!

Når alle fem er nede er det smil, smil og atter smil. Skal vi opp igjen? Trenger vi egentlig å stille spørsmålet? Klart vi skal!

Tur nummer to blir like episk som den første og det er en meget fornøyd gjeng som setter kursen nedover mot bilen. Sesongens desidert beste tur til nå!

Snørapport

Det har kommet mye snø den siste tiden og det ligger godt med løssnø i lesidene. Vind har både flyttet og pakket snøen på utsatte steder. To snøprofiler viste at det er to relativt ustabile lag som har blitt dannet den siste uken. I begge tilfeller er det haglsnø som skaper utabiliteten. Det er og et markert islag fra mildværet tidligere lenger ned i snøen.

Rapport lagt inn: 2010-03-13

Hvite Drømmer
post@hvitedrommer.no